Mange av Europas viktigste lakseelver finnes i Nord-Norge. Tanaelva er den elva i verden som produserer mest Atlanterhavslaks. Laksefisket har vært viktig for bosetningsmønsteret i landsdelen. Fisket etter laks i vassdrag og sjø har gitt, og gir, betydelige inntekter. Sportsfiskere fra hele Norge og mange utlendinger valfarter hvert år til Nord-Norge for å friste fiskelykken i våre elver.
Alle lakseelvene har sin egen, lokale stamme som er tilpasset miljøet i den enkelte elva. Disse tilpasningene har skjedd ved at bare de best tilpassede individene har ført sitt arvemateriale videre. I de store vassdragene kan det finnes flere forskjellige stammer som er tilpasset miljøet i ulike sideelver. Disse ulike stammene er unike genetiske ressurser.
Dessverre er laksestammene truet fra mange ulike hold. De viktigste truslene mot laksestammene i Nord-Norge er lakseparasitten Gyrodactylus og "genetisk forurensing" fra rømt oppdrettslaks. Vassdragsreguleringer har også hatt negative konsekvenser for laks i noen elver, f.eks. Altaelva.
Gyrodactylus kan på kort tid drepe alle lakseyngel i et vassdrag. Parasitten har angrepet laksestammer i Nordland og Troms, men har ennå ikke kommet til Finnmark. Det finnes ingen metoder for å fjerne parasitten fra større vassdrag. Rømt oppdrettsfisk kan gyte sammen med villaks. Dette kan "viske ut" de lokale tilpasningene i villaksens arvemateriale, og dermed gjøre laksestammen dårligere tilpasset.
