VERNOMRÅDER
NATURRESERVATER:
Formålet med naturvern kan defineres på flere måter. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) av 19. juni 2009 har følgende definisjon:
"Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur"
Allerede i 1910 ble det i Norge vedtatt en lov om naturfredning. De første fredningsobjektene var trær, fossefall, mindre naturforekomster og enkelte dyre- og plantearter. På denne tiden ble det ikke ansett nødvendig å verne større naturområder. Den rådende oppfatningen var at man i Norge hadde overflod av natur.
Etter den annen verdenskrig opplevde landet en eksplosiv økonomisk og teknologisk utvikling som medførte at naturinngrepene fikk en annen dimensjon enn tidligere. Som en konsekvens av dette ble etter hvert større områder av ulike naturtyper vernet mot tekniske inngrep.
Nasjonalpark
Naturreservat
Landskapsverneområde
Biotopvernområder
Marine verneområder
Ved opprettelse av nasjonalpark ønsker en som regel å bevare større landskap (>50 km²), helst med betydelig variasjon i topografi, vegetasjon og fauna.
Et naturreservat skal som hovedregel være et totalfredet område (< 20 km²), dvs. at plante- og dyrelivet sammen med hele naturmiljøet kan være fredet mot inngrep. Naturreservat er derfor den strengeste formen for områdevern vi har. I et naturreservat kan det f.eks innføres ferdsels- forbud.
Nasjonalparkene våre har ikke så strenge vernekriterier som naturreservatene, for eksempel vil ferdsel til fots, jakt, fangst og fiske som regel være tillatt.
Denne formen for vern er som regel knyttet til områder med kulturlandskap. Det vil si områder (>0,5 km²) uten store tekniske inngrep, men likevel preget av menneskelig aktivitet gjennom generasjoner. Graden av vern er ikke så streng som nasjonalpark.
Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede kan fredes som naturminne. Et naturminne har som regel en begrenset utstrekning (< 0,5 km²).
Pr. Januar 2010 er det ikke opprettet biotopvernområder eller marine verneområder i Norge.